panelarrow

Stenbergsau

En faktablogg om sauehold. Oppdateres ca en gang pr uke

Melkefeber hos sau

| 0 comments

Vi vil i de neste innleggene gå litt i dybden på de mest vanlige sykdommene søyene er utsatt for i drektigheten. I dette innlegget tar vi for oss melkefeber, som er en mangelsykdom forårsaket av akutt kalsiummangel.

I normale, gode miljø- og fôringsforhold er ikke melkefeber et veldig stort problem, og det rammer som regel enkeltdyr. Risikoen for melkefeber øker med økende alder og lammetall. Søyer som lammer for første gang får sjelden melkefeber. Gjennomsnittlig blir 4 av 5 søyer med melkefeber friske igjen.                                                                                Vi syntes at melkefeber er et misvisende navn, siden kroppstemperaturen hos syke dyr er normal eller litt lavere enn normal. Melkefeber oppstår fordi søya ikke klarer å regulere kalsiuminnholdet i blodet raskt nok når kalsium behovet økes i forbindelse med fosterutvikling og melkeproduksjon etter lamming.

Melkefeber er en alvorlig sykdom som søyene er utsatt for i slutten av drektigheten og når melkeproduksjonen starter, oftest fra fem-seks uker før lamming til ei stund etter lamming. Hos ku sees sykdommen oftest i sammenheng med fødsel, men sauen er mest utsatt for melkefeber før lamming. Sykdommen er som regel også mer alvorlig når den oppstår før lamming. Grunnen til at søyer kan få melkefeber før lamming er at store mengder kalsium går med til å bygge opp fostrenes skjeletter. Søyer som får melkefeber før lamming har omtrent fire ganger så stor risiko for å få dødfødte lam som søyer som ikke har hatt melkefeber.                                                                                                              Etter lamming taper søya mye kalsium gjennom melka. Mye av dette kalsiumet tas fra søyas eget skjelett. Bi-skjoldbruskkjertelen som regulerer denne transporten greier ikke alltid å omstille seg raskt nok. Stressfaktorer ser også ut til å være en faktor for brått kalsiumfall i blodet hos sau. Eksempel er endring i fôret og kulde etter klipping.

Data i fra sauekontrollen viser at søyer på seks år har ca. seks ganger så stor risiko for å få melkefeber som søyer på tre år.

Symptomer:

De første symptomene man vil se hos en søye som har melkefeber er at hun vil spise lite eller slutte helt og spise, hun vil få kalde ører, stive bevegelser, og hun vil bli ustø med muskelskjelvinger særlig i skulderpartiet. Kroppstemperaturen kan være normal, men er ofte noe nedsatt. Søyer med melkefeber vil ha problemer med å kvitte seg med urin og avføring. Vomma blåser seg også ofte opp.

Videre sykdomsforløp vil være lammelser slik at søya blir liggende, gjerne på brystet med bakbeina strukket bakover og med slapp halerot. Det er også vanlig med pustevansker og sliming fra nesa. Uten behandling vil søya miste bevisstheten og dø i løpet av timer til et par døgn.

Årsak:

Behovet for kalsium er i slutten av drektighetstida ca. tre ganger større enn normalt og etter lamming er det fire ganger så stort. Dette kalsiumbehovet er ikke mulig å ta opp i gjennom fôret. Søyene må i denne perioden tære på kalsium fra skjelettet, der 99% av alt kalsiumet i kroppen finnes. Kroppen ønsker å ha et konstant kalsiumnivå i blod og kroppsvæske. Kalsiumnivået er derfor regulert av et komplisert samspill mellom en rekke hormoner og vitamin D. Ved melkefeber klarer ikke kroppen lenger å opprettholde et konstant kalsiumnivå i blodet.

Vitamin D spiller en viktig rolle, det dannes vitamin D når huden utsettes for sollys, derfor anbefales det at søyene slippes ut i sola noen timer daglig før lamming, dette er en enkel og rimelig måte å forebygge melkefeber på. Mange søyer får for lite sollys fram mot lamming. Det bidrar også til å herde jur og spener slik at det ikke blir solbrent ved beiteslipp. Tidlig ute før lamming gir også god trivsel og mosjon for  sauen.

Behandling:

Melkefeber krever rask behandling, og diagnosen stilles ut i fra symptomer. Melkefeber behandles av veterinær med kalsium injeksjoner direkte i blodet eller under huden. Siden brått forhøyet kalsiumnivå er en påkjenning for hjertet må injeksjonene gis sakte. Gis injeksjonen direkte i blodet, vil søya respondere på behandlingen ganske umiddelbart. Får hun derimot injeksjonen under huden kan man forvente respons i løpet av 20 minutter etter behandlingen. Tilbakefall kan komme, timer eller dager etter behandling, slik at behandlingen ofte må gjentas. God respons på behandling med kalsium vil bekrefte diagnosen.

Prognosen er god ved ukomplisert melkefeber, hvis behandling blir satt i gang tidlig. Hvis søya blir liggende lenge, kan det lettere bli komplikasjoner, blant annet muskelskader og leverdegenerasjon. Behandling med kalsium er stort sett effektivt. Resultatet er best ved tidlig behandling. Kommer behandlingen for sent, kan den være virkningsløs.

Ved usikker diagnose eller i forbindelse med en besetningsutredning, kan sikker diagnose stilles ved å måle kalsiumnivået i blodet. Ut i fra symptomer er det veldig vanskelig å skille sykdommene melkefeber, ketose og magnesiummangel fra hverandre. Ofte vil også flere av sykdommene inntreffe samtidig. Det er derfor ganske vanlig å behandle mot alle tre sykdommene med en gang. Bekkenløsning, listeriose og hjernebarksår kan også forveksles med melkefeber.

Forebygging:

Forebyggende tiltak mot melkefeber er en god og allsidig fôring slik at søyene er i passe hold før lamming. Det er også viktig å unngå bråe fôrskifter og rask opptrapping av kraftfôr da det kan gi ubalanse i vomma som igjen kan føre til dårligere fôropptak og dårligere fôrutnyttelse. Vi utdyper ikke noe mer om fôring i dette innlegget da vi har skrevet en del om det i tidligere innlegg (Les mer om «Fôring av sau gjennom vinteren» og «Litt om hvorfor vitaminer og mineraler er så viktig» i tidligere innlegg).

Å unngå stress som fek jaging og vaksinering av høydrektige søyer er også en viktig faktor for å unngå melkefeber. Klipping rett før lamming bør unngås, spesielt når det er kaldt. Håndtering av søyene i siste del av drektigheten må skje mest mulig rolig og skånsomt. I enkelte tilfeller kan beiteslipp hos søyer som melker mye også utløse melkefeber. De er spesielt utsatt dersom det er dårlig vær og har flere lam slik at de melker mye.

Både søyer i dårlig hold og svært feite søyer har økt risiko for melkefeber. Søyene bør derfor holdes i normalt, godt hold. (holdklasse 3 – 3,5 anbefales gjennom hele drektigheten).

 

Legg igjen en kommentar

Required fields are marked *.