panelarrow

Stenbergsau

En faktablogg om sauehold. Oppdateres ca en gang pr uke

Drektighetstida hos sau.

| 4 Comments

Nå har væren stort sett (og forhåpentligvis) gjort jobben sin, og vi sauebønder går årets roligste tid i møte. Vi har nå et par måneder der det ikke er så mye utenom fôring og det daglige stellet, der vi venter spent på vårens vakreste eventyr – lamminga.

De 3-4 ukene etter parringa er avgjørende for et godt lammeresultat. Etter parringen, i den første delen av drektigheten når fosteranleggene skal feste seg og utviklingen av morkakene skal begynne er det gunstig med mer restriktiv fôring, men søyene skal ikke gå ned i hold denne perioden. Påsett lammene skal naturligvis fôres godt også denne perioden.

Hvis det plutselig blir forandringer i miljøet i denne perioden kan det være fare for at søyer kaster lamma. Jaging, store temperaturforandringer og forandringer i fôringa bør unngås i denne perioden.

God hygiene, godt miljø i fjøset og minst mulig stress er viktige tiltak for at dyrene skal holde seg friske.

Det er svært store forskjeller i antall fødte lam mellom ulike besetninger. Forskjeller i fôring fra innsett og gjennom parringstida, samt beiteforhold gjennom høsten er den viktigste forklaringen på disse forskjellene (det har også mye å si hvilke rase man har). Magre søyer og svært feite søyer er vanskeligere å få i brunst og det løsner færre egg enn hos søyer i middels hold. Det er også store forskjeller på hvor mange lam hver enkelt bonde ønsker at søyene skal få. Noen ønsker flest mulig, men vi tenker at søyene har to spener og er derfor mest egnet til å få to lam. Påsett lammene håper vi at bare skal få ett lam, selv om de fleste har fått to tidligere.

Det er blitt mer populært med fostertelling for å se hvor mange fostre søyene bærer på. Dette gjorde vi for første gang i fjor, og det ble en stor suksess. Vi hadde forventet 112 lam ut i fra tellingen, og fikk 113, så det var ikke verst.

Fostertelling utføres ca. 40 dager etter siste paring, da må søyene ha så tom vom som mulig, de bør ikke være fôret på et halvt døgn før scanningen. Avvik fra dette reduserer nøyaktigheten og sikkerheten i undersøkelsen. Etter fostertellingen kan man registrere opplysningene inn i sauekontrollen og man kan skrive ut lister med forventa lamming og antall forventet foster.

Det finnes flere forskjellige måter å ta fostertelling på, vi valgte å scanne (som er mest vanlig på sau), da ser man bilde av fostrene. Denne metoden er temmelig sikker. Fostertelleren som var hos oss mente at han var 99% sikker, og hvis det var feil ville det være at det kom flere fostre enn han hadde sett. Det kan i noen tilfeller være vanskelig å oppdage alle fostrene hvis det er mange, for da kan de ligger om hverandre.

Man kan også benytte seg av «puls ekko» metoden, men den regnes for å være usikker. Eller doppler ultralydsmetoden der man lytter etter blodets strømning til livmoren og fosterets puls. Dette er en sikrere måte enn «puls ekko» metoden, men det er stor forskjell på apparatene så det er ikke en like sikker måte som å scanne.

Vi mener fostertelling er en fordel fordi det har gitt oss en helt ny mulighet til å sikre en mer optimal fødselsvekt også på trillinger og firlinger. Fostertelling er slik vi ser det et svært viktig helsetiltak. Samtidig finner man tomme dyr som man da ikke trenger å fôre annet enn vedlikeholdsfôring, eller som man evt. sender til slakt. Videre har man god oversikt over hvor mye man skal fôre hver enkelt dyr for å få optimal størrelse på lammene, noe som igjen er viktig for å optimalisere drifta. Man kan til en viss grad planlegge adopsjoner. Fostertelling er også en viktig faktor for å forebygge sykdommer hos de drektige søyene. Og det er med på å sikre en rasjonell og økonomisk drift for bonden. Mener å huske at vi betalte i overkant av 1300kr for å scanne 54 søyer.

Fostrene utvikler seg lite de 2-3 mnd. så det er de 2 siste månedene før lamming at fosterveksten skyter fart, 70-80% av fosterutviklingen skjer i disse ukene. I denne perioden har søyene et stigende næringsbehov, men det avhenger sterkt av antall foster. Overfôring av søyer med bare ett foster øker risikoen for vanskelige fødsler, mens underfôring vil gi lave fødselsvekter med lavere overlevelsesevne etter fødsel.

Fosterforgiftning er et direkte resultat av energiunderskudd. Sykdommen rammer naturlignok oftest søyer med mange fostre, men også magre og feite søyer har økt risiko.

Svært tynne og svært feite søyer har også økt risiko for melkefeber (akutt kalsiummangel). Mens svært tynne søyer har økt risiko for graskrampe (akutt magnesiummangel). Søyer har også nedsatt motstandskraft mot infeksjonssykdommer i perioden rundt fødsel.

Her på Stenberg vaksinerer vi påsett lammene mot pulpanyre på nyåret, senest ni uker før lamming. Så revaksineres de samtidig med de voksne søyene, 2-6 uker før lamming. Vi velger å vaksinere påsett lammene to ganger før lamming på grunn av at vaksinen ikke gir god nok immunitet etter bare en dose. Mange vaksinerer påsett lammene en gang på høsten og på våren når søyene revaksineres. Før lamming vaksinerer man søyene på et tidspunkt som sikrer at toppen i antistoffproduksjon og overføring til råmelka kommer rundt fødsel. Optimalt vaksineringstidspunkt angis noe forskjellig for de ulike vaksinene, men generelt vil 2 til 6 uker før lamming være et passende tidspunkt. Søyene bør ikke vaksineres nærmere lamming enn 2 uker, da blir antistoffproduksjonen og overføringen til råmelka for dårlig.

De fleste velger også å klippe sauen på våren før lamming. Det som er viktig når man tar vårklippen er at det går rolig for seg og at man behandler dyra forsiktig med tanke på fostrene. Man bør klippe minst 5-6 uker før lamming da endevending kan føre til at fostrene snur seg, som igjen kan føre til feilstillinger ved lamming. Etter klippinga vil det også være lettere og vurdere holdet på søyene frem mot lamming. Prøv å unngå og klippe ved for lav temperatur, da dette kan føre til listirioseutbrudd i besetningen (gjelder uisolerte fjøs). Det blir lettere for lammene å finne spenene når sauen er klipt.

 

Vi velger å ikke gå så mye inn på sykdommer i drektighetstida nå, da neste innlegg vil omhandle dette.

 

Kontakt oss gjerne på mail, stenbergsau@stenbergsau.no hvis det er ønsker for temaer i innleggene.

Ved å skrive inn mailadressen din på høyres side av startsiden vil du motta mail hver gang det postes ett nytt innlegg.

4 Comments

  1. Flott side. Takk for god informasjon!

  2. Bra nettside.
    Hils Pål Anders fra Hallingdal.

Legg igjen en kommentar

Required fields are marked *.